tirsdag 21. juli 2009

Paa flyplassen

Aashild: Hei, unskyld, vet du naar Air France Checkinnskrankene aapner?

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Ja, den aapner i maarra klokka 0600

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Men jeg skal jo fly med dem i kveld

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Men det kan du jo ikke, det gaar ikke aa sjekke inn naa

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Men hvordan kan de stenge saa tidlig, det er jo nesten 3 timer til flyet mitt skal gaa

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Du ser jo selv at det ikke er noe folk her. Klart du ikke kan sjekke inn naa, det skjoenner du jo. Du kan ikke sjekke inn foer i morgen tidlig

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Men da har jo flyet mitt allerede gaatt

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Ja, du skulle ha sjekket inn for lenge siden. De har stengt naa. Du ser jo at det ikke er noe folk her.

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Men det staar jo paa billetten min at jeg skal sjekke inn 2 timer foer.

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Men du ser jo at det ikke er noe folk her. Du kan ikke sjekke inn foer i morgen tidlig

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Jaha. Vet du om det er en informasjon eller et Air France-kontor her paa flyplassen?

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Ja det er det. Men det trenger jo ikke du. Du trenger jo aa sjekke inn bagasjen din. Det maa du gjoere her. Etter at det aapner i morgen tidlig.

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Men flyet mitt gaar i kveld og jeg maa jo snakke med noen som kan hjelpe meg. Det maa jo vaere noen som vet hva jeg maa gjoere.

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Ja. Du maa sjekke inn paa morgenen, det gaar ikke naa.

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Vet du hvor Air France sitt kontor er?

Meksikansk vaktmann med godt utviklet jeg-vet-best- holdning: Nei

Aashild (sliten og med veldig mye bagasje): Takk for hjelpa

torsdag 16. juli 2009

Fun in Acapulco


Elvis har gjort det, Jhon F. Kennedy har gjort det. Naa gjoer Fride og jeg det. Vi morer oss i Acapulco, denne perlen av en by langs Mexicos kyst. Litt slitt og litt dritt, men sol og strand, det er det.

torsdag 9. juli 2009

Machu Picchu


Vi har vaert paa Machu Picchu. Det var veldig fint. Vi laerte ogsaa et og annet om disse gamle Inkaene som slettes ikke var saa dumme. Vi mistenker guiden vaar for aa lyge en hel del, men det faar bare vaere, morsomst er det jo uansett aa tro paa alt. Det var altsaa de gode gamle inkaene som bygde Machu Picchu med stein og slit paa omtrent 2500 m.o.h. Vaar strabasioese ferd for aa faa oppleve disse sporene etter en stolt fortid startet paa tirsdag.
Store fjell

Fride og Aashild er klare for tur
Tirsdag morgen sa vi ble hentet av en bil som skulle kjoere oss naermere denne gamle Inkabyen. Det var en lang, men fin tur. Jeg tok bilder og irriterte meg over at gringoene bak meg snakket monotont og bare om kjedlige ting.

Saa kom vi omsider fram til hostellet vi skulle bo paa i Aguas Calientes like ved Machu Picchu. Klokka 04.30 neste dag ringte vekkeklokka vaar. Det var nemlig viktig aa komme tidlig opp til den gamle byen.
Fride og vaar nye israelske venninne er med friskt mot selv om klokka er omtrent 0500


Andesfjellene var skumle saa tidlig paa morgenen

Vaar guide, Freddy, viste oss rundt og fortalte mer eller mindre sanne historier



Dette var den beste vinkelen aa ta bilde fra sa Freddy

Det var flott der. Ser ut som bare noen gamle steiner paa bildene, men det var faktisk raaflott


Freddy viste oss hvordan inkaene hadde kuttet steinene og bygd det hele



Inkaene drev mye med astronomi. Disse luringene brukte de som speil for aa see stjernehimmelen Fride og Aashild er godt fornoeyd

Ingenting som aa dingle med beida paa 2500 m.o.h

mandag 29. juni 2009

Chau Buenos Aires

Naa er det tid for at Aashild drar fra Buenos Aires. Det er veldig rart, litt trist og litt fint. I morra setter jeg meg paa bussen sammen med Fride. Da skal vi reise foerst til Santiago de Chile saa videre til Lima i Perú og derifra tar vi fly til Mexico. Der skal vi moete Ragne og Paal, det blir veldig fint. Saa, den 22 juli kommer jeg hjem til moderlandet igjen, det blir veldig spennende.

Saa naa sitter jeg her da og foelelsene stroemmer paa. I de siste dagene har jeg tenkt "jada, jenta mi, naa er du akkurat her for siste gang" Eller paa veldig lenge i alle fall. Det er veldig rart. Kommer til aa savne mye med Buenos Aires. Men heldigvis gleder jeg meg masse til aa komme hjem ogsaa. Aller mest til aa moete kjente og kjaere. Og nest mest til aa spise peppermakrell.

Men midt oppi all denne ambivalensen kommer en nyhet som et utelukkende fin og gledelig. Vaya voseo kommer til aa leve videre med nye historier og skildringer fra dette kontrastfylte landet. Vaar kjaere Anna Hedlund vil ta over som skribent og humorist. Saa etter en overgangsperiode med oss begge som skribenter blkir det Anna som blir sjef for vaya voseo. Til glede for oss alle!



Anna Hedlund i Februar mens Buenos Aires enda var nytt for oss begge

torsdag 25. juni 2009

Møte med en ny kultur

Man kan lære å kjenne en ny kultur ved å bli kjent med dens ritualer. Ved å kjenne dens offer og gleder på kroppen kan vi lettere knytte ånd og på sikt sikre verdensfreden. Sist fredag fikk jeg muligheten til å bidra til dette da vår alles kjære Anna Hedlund inviterte oss med på å feire sol og fruktbarhet og sommer og stas på Midsommarfest hos det svenske instituttet i Buenos Aires.


Lille vackra Anna viser oss hvordan skikken er

Svenskene feiret stort at vi igjen har kommet til årets lengste dag- sånn omtrent. Dette er en gammel hednsk tradisjon har jeg latt med fortelle og vår egen Olav Trygvasson hadde kanskje en sentral rolle i begynnelsen av disse feiringene. Han skal i det minste ha vært med å gjøre om denne høytiden fra en offerhøytid til en kose-seg-med-øl-høytid.

Etter hvert kom kirka inn i bilde. De likte ikke denne hednske tradisjonen, spesielt ikke de obskøne visene som høret til. De foreslo at man hellerkunne feire at døperen Johannes ble født. Det ble ingen voldsom stemning for det.

På midsommarfesten pynter svenskene seg med blomsterkranser og fine kjoler. Vi tok denne skikken til oss og gjorde vårt beste for å vise at vi aksepterte dem og satte pris på deres kultur ved å lage blomsterkranser selv.


Fride og Åshild er fine


Ingunn er fin



Annika er fin

Svenskene feirer denne høytiden med en festmiddag. Det ble servert gravlaks med sennepsaus og sild av mange slag. Mens vi spiste ble vi til stadighet avbrutt av en kvinne som dro igang allsang. Det virker som om allsangen har en viktig samlende effekt i den svenske kulturen. Tradisjon tro gikk det medt i obskøne drikkeviser. Etter sangene løftet alle glassene sine og samlet seg til en bekreftende skål med akevitt. Det er vel nettopp sånn at i enhver kultur kan man finne likheter med sin egen, uansett hvor forskjellige de måtte være. Denne følelsen, som ga meg et smil om munnen, fikk jeg da jeg skjønte at det var akevitt de sjenket rundt.


Facundo, Fride, Åshild, Anna, Annika, Ingunn. Alle tok seg godt ut.

Jeg fikk fort en klar favoritt av svenskenes viser, det var deres "Internationell Snapsvisa" som går på melodien til internasjonalen og vitner om et folk og en kultur som også ser verdier utenfor sine egne landegrenser og som er åpne for påvirkning utenfra.


"Internationell Snapsvisa"
Mera brännvin i glaset
mera glas på vårt bord
Mera bord på kalasen
mera kalas på vår jord
Mera jorder med måne
mera måne i Mars
Mera marscer till skåne
mera Skåne, gubevars!

Gravlaks og sild gled etter hvert over i köttbullar, prinskorv og sist, men på ingen måte minst - Janssons fristelse. Fortsatt dro kvinnen i den ene allsangen etter den andre. Folk lo og moret seg. Det kan tyde på at den svenske kulturen har bevart noe av det hednske ved å sette ettertrykkelig pris på en gledelig stund i seg selv.

Dette var ikke første gang Anna Hedlund sang drikkeviser

Andre nasjonaliteter (som undertegnende) var hjertlig velkommen til svenskenes fest og vi ble også ønsket velkommen til å komme med kulturelle bidrag fra våre land. Svenskene satte tydelig pris på vårt bidrag "Vømmølstevet", noe som igjen vitner om deres åpenhet for omverdenen.

Etter middag ble det gjort klart til dans. De hadde laget en påle med noe blomster på som de danser i ring rundt. Og de sang og de moret seg. Måten svenskene beveget seg på til musikken kunne virke primitiv ved første øyekast. Men det tok ikke lang tid før vi så at denne skikken kunne minne om vår egen tradisjon med å gå rundt juletreet. Etter de var ferdige med ringdansen tok de helt villt av til gode gamle discoslagere. Unge som gamle danset og moret seg.










Slitne og fornøyde dro vi hjem fra festen noen erfaringer rikere og med en helt ny forståelse av vår bror i øst.

tirsdag 16. juni 2009

Felicitas Guerrero

I går var jeg på kino og så en flott film basert på en sann historie 1860-tallet om Felicitas Guerrero. Felicitas kom fra en rik familie og da hun var 16 år syntes faren at det var på sin plass at hun giftet seg med en kjamperik mann som var nesten 60 år. Han het Don Martín Gregorio de Alzaga og var en av de absolutt rikeste i Argentina på denne tiden. I filmen hadde ikke Felicitas spesielt lyst til det, det er vel grunn til å tro at det var sånn i virkeligheten også. Filmens Felicitas hadde dessuten en kjæreste som het Enrique Ocampo. Da Felicitas gifta seg dro Enrique ut i krigen. Dette var nemlig på den tiden Argentina var med i en krig som utslettet omtrent 80% av Paraguays befolkning og det er klart det trengs folk til det.

Etter ei stund fikk Felicitas en sønn som de kalte Felix. Han var en nett liten gutt. Men da han var 8 år døde lille Felix. Felicitas fikk en gutt til, men han døde like etter fødselen. Dette ble for mye for for gamle señor Alzaga så han døde like etter det. Felicitas var da omtrent da omtrent 25 år og enke etterlatt med store rikdommer.

Felicitas selv

Felicitas var kjent som den vakreste kvinnen i landet og det var ikke småtterier. I tillegg til dette var hun kjent for å være god og snill og ikke minst en dyktig businesswoman som hadde tatt over din manns eiendommer. På denne tiden møtte Felicitas igjen Enrique Campo som var like forelska i henne som i sin spede ungdom. Felicitas derimot var litt i tvil. Hun traff Samuel Sáenz Valiente som var rik, bereist og flott godseier. Hun ble forelska i han og de forlovet seg etter kort tid.

Men så, på selveste forlovelsesfesten fikk Felicitas vite at Enrique hadde kommet for å treffe henne. Felicitas gikk ut for å treffe henne og de hadde en høylytt samtale. Så opphetet ble denne samtalen at Enrique trakk revolveren. Felicitas prøvde å komme seg unna, men ikke Enroque traff henne i ryggen. Resten av historien er det to versjoner av. Enrique tok selvmord eller Enrique ble skutt av Felicitas' fetter som også hadde vært forelska i henne hele sitt liv.

Dette er historien sånn som den blir fortalt. I filmen var det mer som at Felicitas bestemte seg for å rømme med Enrique, men at hele familien kom føpende etter. Fetteren prøvde å skyte Enrique, men han holdt Felicitas foran seg som gissel helt til han skjøt både henne og seg selv. Hun døde ikke momentant, så hun rakk akkurat å krype inntil han så de døde sammen.

Det var en voldsomt fin, dramatisk og romantisk film med flotte kjoler og bilder og stas.
Jeg bar blitt kjempefacinert av alle disse historiene om de gamle rikingene som går rundt
omkring her.


Filmen. Med Felicitas og Enrique

søndag 14. juni 2009

Mitt bidrag til norsk kultureksport




Når man er på utveksling møter man flotte og mindre flotte mennesker fra hele verden. Før jeg dro sa mamma at jeg måtte være en god ambassadør for Norge. Det valgte jeg å ta til meg. Jeg vil vise dem hva Norge engentlig handler om tenkte jeg

Nå som oppholdet mitt i eksilnasistenes nye hjemland nærmer seg slutten velger jeg å oppsummere hva jeg her fått til av norsk kultureksport.

- Anna som er svensk har fått øynene opp for norsk musikk. Jeg skal ikke ta på meg all æren for dette, men en god del. Hun elsker Ane Brun og Madrugada og synes Lillebjørn Nilsen er litt mysig. Som representant ikke bare for et land, men også en landsdel skal jeg bruke de siste to ukene her til å smyge til henne Åge og Rotmo.

-Jeg har introdusert gammeldansk til personer fra Rakkestad, Sverige, Argentina, Finnland,USA, Spania og Panama. Størst suksess har jeg hatt i å servere den som medisin.

-Teknert, denne tradisjonsfylte varmende drikken, har jeg introdusert for folk fra Rakkestad, Sverige, Argentina, Usa, Spania, Panama, Colombia og Tyskland. Dette har vært en udelt suksess. Jeg insisterer som regel på at alle i Norge drikker mye av dette og synes det er kjempegodt.

-Jeg har begynt å fortelle hva navnet mitt egentlig betyr i festlige lag. Noen vil kalle dette partypooper, jeg kaller det en spennende inngang til den norrøne mytologiens verden.

-Jeg insisterer på at Norge er bedre i sport enn Sverige. Selv om jeg egentlig ikke bryr meg om det. Teller dette?

-Vi arrangerte 17-maifest og var kjempenasjonalistiske hele kvelden.

-Jeg dro iland en 9'er (av 10) på eksamen i politisk kommunikasjon ved å unngå spørsmålet og heller skrive om hva jeg egentlig tenker om dette stortingsvalget som kommer i løpet av året. Professoren presiserte at han hadde lært mye interessant om Norge av å rette eksamenene. Jeg følte at mitt intellekt endelig ble verdsatt.

- Snakket en hel muntligeksamen i spansk om hvor populært det er å skaffe seg thailandske koner i Norge. Høyst interessant syntes de det var.